Fra Gjøvik til Jarnac – og hjem igjen

Som alle gode, norske cognachistorier, begynner også denne med at en ung nordmann får utferdstrang, drar til Cognac i Frankrike for å lære mer om edle dråper, faller for datteren i ett av cognachusene, gifter seg – og overtar butikken – eller sånn omtrent i den rekkefølgen.

Vi snakker om Sverre Braastad fra Gjøvik. Han ble født 10. juli 1879 på gården Bråstad i Vardal ved Gjøvik. Han var ett av ni barn – og da han ikke hadde odel på gården, måtte han finne på noe helt annet. Ønsket om å lære seg språk og reise rundt resulterte i studier både i Kristiania (Oslo), Hamburg og London – før han rundet 20 år. Under oppholdet i London traff han Jean Antoine Maurice Laporte-Bisquit, sjefen for cognachuset Laporte-Bisquit. Cognacprodusenten hadde tilhold i byen Jarnac ved Charente-elven, og Sverre Braastad ble invitert på besøk da Laporte-Bisquit hadde behov for en yngre kar med språkkunnskap.

Den unge mannen fra byen ved Mjøsa fant seg vel til rette i de nye omgivelsene, og i 1899 emigrerte han til Frankrike og begynte å arbeide med eksport til Nord-Amerika, England, Tyskland og Skandinavia. Sverre Braastad var for øvrig ikke den eneste nordmannen hos Laporte-Bisquit. Økonomiansvarlig i selskapet var onkelen Halfdan Braastad som utvandret til Frankrike i 1881.

Frøken Rosseau
Ikke langt unna Laporte-Bisquit, holdt et annet cognachus til; Tiffon – grunnlagt av Médéric Tiffon i 1875. Grunnleggeren hadde et barnebarn ved navn Edith – og etter hvert oppsto det søt musikk mellom nordmannen og den franske mademoiselle. Etter hvert begynte Sverre Braastad også å arbeide for Tiffon – selv om han fortsatt var ansatt i Laporte-Bisquit. 27. november 1913 sto bryllupet – og ekteparet skulle etter hvert få åtte barn og 30 barnebarn.

I 1919 overtok Sverre og Edith ansvaret for Tiffon – og i årene som kom, utviklet ekteparet Tiffon til å bli ett av verdens ledende cognachus. Den første Tiffon-cognacen kom i Vinmonopolets hyller i 1927 (Tiffon VS) – mens det skulle gå 71 år før den første cognacen med Braastad på etiketten dukket opp. I våre dager omsettes alle Tiffon-cognac i Norge under varemerkene Braastad. Tidligere var også cognac merket Bonaparte tilgjengelig.

Herskapelig
Tiffons hovedkontor og fatlager med den flotte adressen 29 Quai Île Madame, ligger i en langstrakt steinbygning ved Charente-elven i Jarnac. Eiendommen ble kjøpt i 1920 – året etter at Sverre Braastad og kona Edith Rousseau overtok driften av Tiffon. Tidligere ble cognac skipet ut på lektere kalt «gabarre», og den siste fatforsendelsen per lekter gikk nettopp fra kjellerne hos Tiffon. I dag har Tiffon totalt 12 lagerbygg.

Egen bondegård på Gjøvik
I 1936 kjøpe Sverre Braastad gården Kastad på Gjøvik. Under andre verdenskrig blr hovedhuset brent av de tyske invasjonsstyrkene. Etter krigen ble arkitekten Arnstein Arneberg engasjert, og et nytt hus ble bygget på murene av det gamle. På Kastad ble familien samlet hver sommer – og i våre dager er det det yngste barnebarnet til Sverre, Patrick Braastad som sammen med fru Eva eier og driver gården under navnet Braastad Opplevelse – der turer til Jarnac og Cognac er en del av tilbudet.

Eget slott
I Frankrike finnes det mellom 40.000 og 45.000 slott (châteaux) – om en ser litt stort på det. Ett av disse er Château de Triac. Slottet ligger fem kilometer fra Jarnac – i landsbyen Triac-Lautrait, og i 1946 kjøpte Sverre Braastad den staselige eiendommen med tilhørende vinmarker og en skog på 700 dekar. Dette ble familiens bopel, og Braastad bodde på Triac til han døde 16. mai 1979 – nær 100 år gammel. Château de Triac ble opprinnelig bygget på 1000-tallet. Slottet har vært herjet av brann to ganger, og den bygningen som står i dag er fra 1879.

Cognacproduksjonen
Tiffon eier cirka 40 hektar vinmarker i Grande Champagne og Fins Bois der druetypen Ugni Blanc er den dominerende. Tiffon kjøper ellers inn både vin for destillering, nydestillert konjakk og lagret konjakk fra en rekke vinbønder i området. Dermed kan familien med røtter på Gjøvik også smykke seg med tittelen «négociant». Av den totale produksjonen kommer rundt ti prosent av konjakken fra Borderies og 30 prosent fra hvert av områdene Grande Champagne, Petite Champagne og Fins Bois.

Tiffons destilleri huser ti «Alambic Charentais» – den lokale versjonen av pot still. Disse ligger på rekke og rad, men i motsetning til de fleste andre cognacdestillerier, er destillasjonsapparatene «tverrstilt» slik at en kan gå under Chauffe-vin-beholderen (den løkformede tanken som benyttes til å forvarme vinen før den destilleres). Det destilleres tre batcher á 2.500 liter per døgn per kolonne.

Håndverk
Produksjon av cognac er som mye annen brennevinsproduksjon, håndverk fra A til Å, og de tre «pillarene» er destillasjon, fatmodning og blending. Hos Tiffon var Richard Braastad kjellermester og blender fra 1988 til 2022. Da pensjonerte Richard seg, og Aurelien Jayat, tidligere champagnemaker, overtok. Også fjerde generasjon Braastad, Edouard, arbeider nå i familiebedriften.

Da Tiffon kunne feire ti år med Braastad-cognac på det norske marked, kunne Richard fortelle at han kjente forskjell på destillatene fra cognachusets to destillatører:

– Destillasjon er et håndverk, og alle har sin egen signatur – slik også hos oss. Noe av det viktigste er å samarbeide tett med destillatørene slik at resultatet blir optimalt, og Jerome Soulet, den ene av de to, er også med på å teste og blande når vi ikke destillerer, fortalte Braastad.

Det ferdige destillatet – eau-de-vie – holder 70 volumprosent alkohol ut fra alambic’en. Før det legges på fat, reduseres det til 45 volumprosent, og denne prosessen tar gjerne et par uker.

– Reduksjon over tid har betydning for sluttresultatet og det er først etter to år vi endelig bestemmer oss for hvilke fat som har potensial i forhold hvilken sluttkvalitet – det vil si for eksempel VS, XO eller Extra, kunne Braastad fortelle.

Richard Braastad hadde også et annet triks i ermet når det gjelder reduksjon. Stikkordet er «faible» – eller «ikke sterk».

– Dersom en reduserer cognac ned til drikkestyrke med rent vann, får cognacen sjokk. Derfor legger vi inn flere fat med «faible» hvert år. Dette er cognac som er redusert til 30 volumprosent alkohol. Deretter «glemmer» vi fatene i fem til ti år, noe som tar plass. Likevel er det verdt bryet i forhold til bedre sluttresultat, sa Braastad – og det er også gjeldende i dag.

Hedrer jubilanten Gjøvik
Gjøvik by fylte 150 år i 2011 og i den anledning lanserte Tiffon Braastad Gjøvik Edition XO, med innslag av edle dråper destillert i 1861, samme år som Gjøvik by ble til. I 2026 er det duket for nytt byjubileum; 165 år – og Tiffon har på nytt lett i de innerste krokene av kjelleren og funnet fram cognac som er fatlagret fra 25 til 50 år. Resultatet er Braastad Gjøvik Edition som ble sluppet i september. Cognacen, som er en blanding av 50 prosent Grande Champagne og 50 prosent Fins Bois, har et duftbilde med preg av tørket frukt, appelsin, mørk sjokolade samt krydder og fat, mens smaken er kompleks og rik – med toner av tørket frukt, vanilje og fat.

Fun fact:
Visste du at vi har en kvinnelig cognacdestillatør i Norge? Marthe Bøhn fra Nes i Akershus dro til Frankrike – første gang i 1996. Da oppsto fascinasjon for ekte brennevin og det tilhørende håndverket. I 2007 tok Marthe fagbrevet som destillatør, med Masterblender Richard Braastad hos Tiffon/Braastad som læremester og mentor. I dag arbeider Marthe hos Just Drinks (Robert Prizelius) med ansvar for Braastad-cognacene.

Tekst: LO Ørjasæter
Kilder: Braastad/Tiffon/snl.no/Apéritif – artikkel av LO Ørjasæter publisert i 2009